Om morgenen mandag 14. november opererte Hedda mandler, polypper og fikk dren i begge ørene. Vi kom inn til henne før hun var våknet av narkosen og satt med henne til hun våknet. Da var det en litt omtåket liten frøken som ønsket torskefisk til middag straks hun satt seg opp. Et par timer etterpå satt vi hjemme i sofaen vår og var stille, for Hedda nektet å snakke. Det var rart og ømt, men vi hadde medisiner og smertestillende. Torskefisk fikk hun og overraskende nok spiste hun det, men så var det stopp, halsen ble vondere.
Tirsdag kom og gikk. Det var så merkelig stille her hjemme, tv var underholdning og det var kun meg som spiste mat. Hedda lå på sofaen og slappet av. Onsdag ville hun bli med på butikken, men snakket ikke på den turen. Vi har vel aldri handlet så stille før… Hjemme igjen krøp hun opp i sofaen og så på tv.
Onsdag kveld klaget hun på venstre foten sin og jeg trodde det bare var snakk om at hun hadde sittet på den eller noe, slik at den hadde sovnet. Senere på kvelden klarte hun ikke å gå på do selv og jeg måtte bære henne. Jeg synes dette var merkelig…. På torsdag våknet hun, kastet opp og gråt. Jeg visste ikke om det var halsen eller foten, men hun klaget mest på foten faktisk. Jeg tenkte å se det an den dagen for så evt ta kontakt med fastlegen. Skal jo ikke ha så vondt i foten!
Fredag morgen våknet jeg og Hedda hadde forferdelige smerter i foten. Jeg ringte legevakten (fastlegen vår var på kurs) og fikk beskjed om å komme bort så snart vi kunne. Min venninne Grethe var sjåfør og vi var raskt på plass på venterommet. Etter røntgen og en sjekk hos legen, ble det bestemt at vi måtte på Barneklinikken for å finne ut hva dette kunne være. Hedda var hele tiden så tapper, hun hadde VELDIG vondt og var trøtt og sliten.
Grethe kjørte oss til Barneklinikken og Hedda sovnet med en gang vi fikk et rom å vente på. Hun hadde feber og veldige skjelvinger og etter to netter uten noe særlig søvn var hun tappet for krefter. Legen kom inn og sjekket, knep og kjente på den vonde foten og konstaterte at dette dreide seg om en infeksjon. Hedda sovnet igjen så snart han var ute av døren. Så fikk hun en ordentlig seng, litt beroligende og en tur på ultralyd av foten. Så fikk vi et rom i den etasjen vi skulle være i. Og hun sov.
Pappa kom og Hedda skulle få veneflon i hånden sin, hun måtte komme i gang med medisin. En grusom opplevelse for en sliten, utmattet og fortvilet jente. Men nå var det klart for antibiotika og penicilin. Min kjære lille jente hadde fått en infeksjon som heter Rosen. Vi aner ikke hvor dette har startet, for hun har ikke noe synlige sår noen steder. Men det viktigste var at hun nå kunne få behandling.
Så nå har hun fått behandling i 10 dager på barneklinikken. I dag ble vi sendt hjem med åpen retur-lapp, men den har vi ikke lyst å bruke. Nå får det være nok sykehus!
Våknet fra narkosen og i gang med første isen
På plass i sykesengen og legen har tegnet rundt utslettet for å ha kontroll på om det vokser mer.
Med denne rullestolen kom vi oss greit rundt omkring når Hedda var klar.
Så etterhvert var hun klar for lek og kjekke ting på Leketerapien.
Og 4 ganger i døgnet var det tid for medisin.
Og så fikk vi besøk på rommet av klovner
og av en musikkterapeut.
I tillegg var vi med på skattejakt i regi av Røde kors og feiring av Fn`s barnekonvensjons bursdag…eller noe i den duren.
Mange opplevelser og inntrykk, så i dag var det veldig godt å komme hjem. Nå sitter en nybadet jente ved siden av meg i sofaen, det varmer fra peisen og i natt skal vi sove i egne senger. Lykke!
