Trist og lei

Midt i julens mas og kjas, kos og forberedelser er jeg nå veldig trist. Tårene triller og jeg kunne ønske at ting var annerledes. For to uker siden ble min stefar igjen innlagt på sykehuset. Han hadde da bare vært hjemme i et par uker etter sist opphold og vi håpet at han endelig skulle bli frisk. Etter en tid hjemme ble tilstanden hans verre og den lille matlysten som hadde vært der begynte å avta. Igjen ble han slapp og veldig dårlig, så en krisetime hos fastlegen ble det neste.  Ny innleggelse ble et faktum.

Etter en dag ble det fastslått at han hadde fått tilbake det samme som sist. Stor infeksjon i lungene, bare noen hakk verre. Legen forberedte han på dette ved utskrivning at dette nok kunne komme tilbake. Dessverre gjorde det akkurat det. Han puster veldig tungt igjen, er mye andpusten og er generelt veldig slapp. Blodprosenten er for lav og han spiser ikke. De neste dagene på sykehuset drikker han energidrikk og noe saft og vann. Spiser så og si ingenting. Han får antibiotika, oksygen og sonde-mat og vi håper hver dag, hver time og sender han tanker når vi ikke er der. Håper han snart er i bedre form og vil ha mat igjen, vil opp av sengen og prøve seg på gulvet. Han har lagt i to uker nå. Men i natt ble tilstanden ikke bedre, men verre. Han ble da flyttet fra et vanlig rom til overvåking. De tror han han fått en blodpropp i den ene lungen.

Etter å ha vært hos han sammen med mamma i dag må vi bare være positive og håpe at dette vil gå bra. Selvom legen fotalte oss at tilstanden nå er veldig alvorlig er det viktig med et håp. Han vil kjempe og klare dette og. Han er sterk!  ♥