Jule-strikk

Min kjære Grethe ønsker seg en svart boble-lue til bursdagen som er 23. januar, men den begynte jeg på 22. desember på sykehuset. Greit med vente-strikk. Den ble ferdig på mandag og overrekkes i morgen når vi skal der på middag ♥

Så ble jeg fristet i romjulen til å prøve meg på en Kari Traa- lue-kopi. Det skyldes flinke May-lill som ga Silje en slik lue i julegave. Jeg synes den var knall fin og måtte kjøpe garn i går. Blir spennende å se hvordan resultatet blir… for akkurat nå ser det kanskje ut som en truse…

Gratulerer med dagen

Gratulerer med dagen May-lill. Håper du får en super fin dag med frokost på sengen og litt oppvarting av Kasandra og onkel ♥

Julaften

En siste klem på lille julaften.

Litt før kl 21 i går kveld ringte mamma fra sykehuset. Legen hadde vært inne og målt blodtrykket og det var veldig lavt. Hun mente nyrene mest sannsynlig hadde kollapset fordi det i tillegg kom veldig lite urin. Legen sa at han kanskje hadde timer igjen å leve, maks et døgn. Jeg kledde på meg og løp til en taxi. Var raskt på plass på sykehuset. Jeg ga han en klem da jeg kom og sa at jeg var der. Fikk bare noen lyder som respons. Han lå med oksygenmaske.

Mamma, Silje og meg var på rommet og holdt han i hendene, kysset og klemte på han. Fortalte at vi var glad i han og gråt sammen. Han tok av oksygenmasken og jeg hentet en sykepleier. Pusten ble roligere og roligere. Klokken 23.20 lille julaften sovnet min kjære stefar inn, rolig og fint, uten smerter.

                                                     ♥♥♥

Atter en urolig natt…

Jeg reiste opp igjen på sykehuset rundt halv åtte i går kveld og har vært der til klokken halv tre i dag. Min kjære stefar har hatt en en veldig urolig natt. Av og på med oksygen-maske og nesekateter. Varm og kald, frustrert over hva som skjer. Redsel, uro og samtidig ikke fullt så skremmende. Alt er bare veldig vanskelig å takle både for han og oss. Jeg holdt han i hånden, strøk han på pannen, skiftet oksygentilførsel, tok av dynen og tok den på igjen. Sånn forløp natten seg i tillegg til en del samtaler utover hva kroppens hans klarer og ikke. Han bestemmer alt selv, blir ikke tvunget til noe. Klarer vi denne natten sammen tro? Ja det gjorde vi. Jeg våknet i sengen ved siden av hans etter et par timers søvn. Han roet seg og fikk hvilt litt han og heldigvis. Dagen i dag har vært roligere, men allikevel preget av litt uro. Med tanke på hvor han er på vei skal han få lov til å være det, vi er der, støtter og trøster ♥

Pang-start på dagen!

Jeg våknet av min kjære mann som fortalte at vi måtte komme oss avgårde til sykehuset. Klokken var ikke blitt halv ni og jeg stod i klærne nesten før jeg hadde fått sukk for meg. Jeg ble sluppet av på sykehuset mens han leverte Hedda i barnehagen. I morges rundt kl 7 var tilstanden blitt verre og han strevde masse med å puste. Ikke fikk de kontakt heller. Jeg fryktet hva som ville møte meg da jeg stod i heisen på vei opp på avdelingen. Heldigvis gløttet han på meg da jeg kom, sa hei og “forsvant” igjen. Jeg satt meg ned og holdt han i hånden. En urolig kropp, med slanger og maskiner rundt seg, lyder og mas. Hva skjer nå? Er du sliten og lei? Ja, det er jeg, sa han. Og så forsvant han igjen. I flere timer har vi vært rundt han, holdt på og klemt, og bare vært tilstede. Litt kaffe innimellom og tanker om at julen er ekstra tung i år har det vært. Nå er jeg hjemme en tur for å være med Hedda og kanskje spise litt middag. Silje er på sykehuset og hviler i en stol ved pappaen sin side, mens mamma er hjemme en tur før hun reiser opp igjen.

Blodpropp i venstre lunge er et faktum og behandling blir gitt. Men samtidig har vi snakket med legen i dag og fått beskjed om at hvis han skulle bli svakere nå, vil behandlingen avsluttes. Han er for svak til å klare dette. I mellomtiden fortsetter vi å håpe ♥

Trist og lei

Midt i julens mas og kjas, kos og forberedelser er jeg nå veldig trist. Tårene triller og jeg kunne ønske at ting var annerledes. For to uker siden ble min stefar igjen innlagt på sykehuset. Han hadde da bare vært hjemme i et par uker etter sist opphold og vi håpet at han endelig skulle bli frisk. Etter en tid hjemme ble tilstanden hans verre og den lille matlysten som hadde vært der begynte å avta. Igjen ble han slapp og veldig dårlig, så en krisetime hos fastlegen ble det neste.  Ny innleggelse ble et faktum.

Etter en dag ble det fastslått at han hadde fått tilbake det samme som sist. Stor infeksjon i lungene, bare noen hakk verre. Legen forberedte han på dette ved utskrivning at dette nok kunne komme tilbake. Dessverre gjorde det akkurat det. Han puster veldig tungt igjen, er mye andpusten og er generelt veldig slapp. Blodprosenten er for lav og han spiser ikke. De neste dagene på sykehuset drikker han energidrikk og noe saft og vann. Spiser så og si ingenting. Han får antibiotika, oksygen og sonde-mat og vi håper hver dag, hver time og sender han tanker når vi ikke er der. Håper han snart er i bedre form og vil ha mat igjen, vil opp av sengen og prøve seg på gulvet. Han har lagt i to uker nå. Men i natt ble tilstanden ikke bedre, men verre. Han ble da flyttet fra et vanlig rom til overvåking. De tror han han fått en blodpropp i den ene lungen.

Etter å ha vært hos han sammen med mamma i dag må vi bare være positive og håpe at dette vil gå bra. Selvom legen fotalte oss at tilstanden nå er veldig alvorlig er det viktig med et håp. Han vil kjempe og klare dette og. Han er sterk!  ♥

Litt skryt

Har tid til litt skryt innimellom alt julestyret :)
Hedda er veldig opptatt av bokstaver nå og ser kjente bokstaver over alt hvor vi ferdes. Hun kjenner mamma, pappa, mormor og mossa, tante Silje sin og selvsagt brorenmann sin bokstav. I tillegg til å kunne se disse på skilt, på tv, på bøker og aviser, i butikken, ja stort sett over alt, så kan hun skrive de på tastaturet selv.

Her er tante Silje sin, mamma og mossa sin, Hedda sin, mormor sin og til slutt mamma sin igjen. Flink eller? 

Nisse-fest!

I dag hadde vi nisse-fest i barnehagen, men mange runder rundt juletreet, julesanger og ikke minst besøk av nissen. Alle barna var flotte små-nisser og Hedda gledet seg i morges da jeg hadde funnet frem “kjole-nissen” hennes…. altså nisse-kjolen.

Måtte knipse et bilde da vi gikk rundt treet. Et litt tilgjort smil men…



Hoppende glad for å ha sett at nissen er på vei inn i barnehagen!



Selveste Julenissen!



Etter at alle hadde fått julegaver av nissen, måtte han reise videre til mange andre barn som ventet. Det store spørsmålet var “hvor er reinsdyrene til nissen??”



God jul nissen :)

En koselig julehilsen ♥

Å bli verdsatt er vel noe alle liker og kanskje er vi ikke flinke nok til å vise hvor mye setter pris på hverandre, på arbeids kollegaer, foreldre, kjæreste og barn. Men i dag fikk jeg en veldig koselig overraskelse når jeg kom på jobb. En julegave fra foreldrene til et barn jeg har på avdelingen i barnehagen. En nydelig pose hjemmelaget Biscotti og en pose julekaffe fra Dromedar. På pakken var det festet et lite kort:

 

Kjære du!

Takk for at du er med å gjera dagane til ungane morosame, trygge, spennande og gode. Me set stor pris på det!  God jol og godt nytt år fra oss :)

(istedet for du og oss var det selvsagt navn)

Fantastisk flott? Ja, en nydelig start på dagen fikk jeg ☺

Pepperkakebaking!

Juleklippen

Nå er klippen tatt og det var himmelsk godt! Er altfor lenge siden sist.

Før

 

Etter

 

I tillegg fikk jeg kjøpt 5 julegaver i dag, så jeg er kjempe fornøyd! 

Alpakka hals

En ny hals er strikket til snuppen. De andre jeg har strikket i merino ull har mistet litt fasong, så denne i alpakka tror jeg holder formen bedre. Lilla så klart ♥

Grrrrr!

Dagens frokost!

To deilige osteknekkis med smør, fårepølse, egg og majones. Nam nam! Sammen med kaffe så klart ;)

Hvil i fred Regine ♥

I dag tapte Regine Stokke kampen mot kreften. Jeg har lest en del på bloggen hennes, et sted jeg anbefaler alle å gå innom, og i dag var det over. Forferdelig trist, uendelig urettferdig og samtidig godt at denne tapre jenten endelig kan få slippe smertene som hun har hatt. 

Kjære Regine, jeg håper du har det bedre nå ♥