torsdag 21. januar 2010

To uker siden

022
I dag er det to uker siden det var bisettelses seremoni for deg. En fin stund med mange mennesker til stede. Venner og kjente, noen ikke fullt så kjente for oss og noen barndoms venner av deg hadde møtt opp også.  En avslutning på en måte, på et liv som var over så altfor tidlig. Jeg tenker på deg hver dag, vi snakker om deg masse her hjemme. Hedda er glad for at du “mossa” ikke er syk lenger, og hun synes det er fint at du er sammen med englene i himmelen. Jeg valgte å si det til henne på den måten siden hun var så lei seg pga din sykdom.
Jeg håper du ser oss og at du ser hvor vi savner deg, men også er glad for at du ikke har det vondt lenger. I kveld satt jeg opp et bilde av deg i vinduet i stuen vår, jeg gleder meg til Hedda ser det i morgen. Glad i deg “mossa” ♥

3 kommentarer:

Tante Silje sa...

<3
veldig fint :)
Savner pappaen min <3

Lene sa...

Det er trist å miste noen som står en så nær. Med tiden svinner det vonde bort, og man har stort sett bare gode følelser igjen når man tenker på den man har mistet. Jeg sørget over min mormor, men nå kjenner jeg glede i hjertet når jeg tenker på henne. Tårene er tørket og jeg kan le og tenke på alt det fine vi hadde. Jeg håper du også føler det sånn snart.
Jeg tenner lys for min mormor. Foran bildet av henne. Det gjør at jeg minnes henne litt hver dag, og at jeg føler at jeg får gjort litt ære på hennes minne.

Mammaen til Hedda sa...

Det er sant Lene. Det er mest gode tanker nå og det var bedre for han å slippe mer smerte. Men selvom det var den eneste utvei gjør det vondt. Vi har masse gode minner og koser oss med de :)