Tannløs liten frøken

Det hørtes kanskje verre ut enn det som er fakta… Hedda har blitt 2 tenner fattigere denne uken. Etter hun slo begge fortennene sine i fjor, så har vi fulgt med de to blå midt i det nydelige smilet hennes.

Vi har vært to ganger på kontroll og fått beskjed om at de ville vente lengst mulig med å evt trekke dem, hvis de måtte det. Vi måtte følge med om det ble betennelse eller om de ble veldig løse. Den ene tannen har vært litt løs, mens den andre festet seg igjen, og Hedda har sluttet å tygge fremme. Når vi kom til tannlegen for to uker siden var det også blitt betennelse over den løse. Da ble det bestemt at disse to tennene måtte ut.
Jeg fikk en god forklaring av tannlegen hvordan dette ville foregå og Hedda skulle få et angstdempende middel, Dormicum, 45 min før selve trekkingen. Da ville hun ikke huske noe særlig av det som skjedde. Hele opplevelsen fra tannlegen denne uken husker Hedda i grunnen godt. Hun fikk ikke helt ønsket effekt av Dormicum, men tennene er ute og Hedda sier selv det var vondt, men at det var fort over.  Nå ser hun plutselig ut som en førskolejente med god plass til de store fine skoletennene som ligger å venter på å få komme ut ☺