Noen dager kan jeg gå ut og handle, se på klær i klesbutikker, gå på en bittelten tur, lage middag og vaske klær. Alt på en dag. Men da er det stopp. Dagen etter er og stoppet opp og kanskje dagen etter der og. Men det kan og være at jeg ikke stopper opp, men kan gjøre noe både to og tre dager på rad før det sier stopp. Det er det som gjør det så vanskelig å planlegge.
ME er en vanskelig ting å leve med. Jeg har vært syk siden 2012 og fikk diagnosen i mai 2014.
Jeg hadde svineinfluensa våren 2012, bare noen uker før jeg ble vektoperert, og etter det har jeg ikke følt meg frisk. Jeg er mer eller mindre sliten hele tiden, i forskjellige grader heldigvis, men aldri på topp 100%. Jeg har blitt utredet i forhold til vektoperasjonen, stoffskiftet, tatt mr og gitt masse blod i håp om at det var mulig å finne et svar. Svaret hos meg heter ME. Ikke et svar jeg liker, for jeg vil mest sannsynlig aldri bli helt frisk av det, men et svar som dessverre passer min tilstand.
Jeg har siden 2012 jobbet redusert, tidvis fullt og tilbake til redusert stilling. Jeg har en jobb hvor det har vært enormt slitsomt å bare være tilstede, og jeg har slitt med å innse at arbeidsplassen min gjennom 13 år ikke har vært rette plassen for meg. Jeg savner å bidra, jobbe, bruke kunnskapen og erfaringene mine, være sammen med kollegaene mine, lære, føle meg viktig og nødvendig. Nå er jeg hjemme, helt og fullt sykemeldt. Det har jeg vært siden mai 2014 og jeg ser dessverre at jeg ikke skal tilbake til den jobben jeg kjenner best. Jeg bruker dagene til å samle krefter til å være mor, litt kjæreste og venninne. Jeg har gode dager og mindre gode dager. Jeg jobber mest med å belite meg på livet mitt. Noe som er en fulltidsjobb for meg akkurat nå.
Jeg hadde svineinfluensa våren 2012, bare noen uker før jeg ble vektoperert, og etter det har jeg ikke følt meg frisk. Jeg er mer eller mindre sliten hele tiden, i forskjellige grader heldigvis, men aldri på topp 100%. Jeg har blitt utredet i forhold til vektoperasjonen, stoffskiftet, tatt mr og gitt masse blod i håp om at det var mulig å finne et svar. Svaret hos meg heter ME. Ikke et svar jeg liker, for jeg vil mest sannsynlig aldri bli helt frisk av det, men et svar som dessverre passer min tilstand.
Jeg har siden 2012 jobbet redusert, tidvis fullt og tilbake til redusert stilling. Jeg har en jobb hvor det har vært enormt slitsomt å bare være tilstede, og jeg har slitt med å innse at arbeidsplassen min gjennom 13 år ikke har vært rette plassen for meg. Jeg savner å bidra, jobbe, bruke kunnskapen og erfaringene mine, være sammen med kollegaene mine, lære, føle meg viktig og nødvendig. Nå er jeg hjemme, helt og fullt sykemeldt. Det har jeg vært siden mai 2014 og jeg ser dessverre at jeg ikke skal tilbake til den jobben jeg kjenner best. Jeg bruker dagene til å samle krefter til å være mor, litt kjæreste og venninne. Jeg har gode dager og mindre gode dager. Jeg jobber mest med å belite meg på livet mitt. Noe som er en fulltidsjobb for meg akkurat nå.
Hvordan ME oppfører seg i min kropp vil jeg skrive mer om seinere. Akkurat nå var dette nok og jeg takker for at du tok deg tid til å lese :)
