tirsdag 22. desember 2009

Pang-start på dagen!

Jeg våknet av min kjære mann som fortalte at vi måtte komme oss avgårde til sykehuset. Klokken var ikke blitt halv ni og jeg stod i klærne nesten før jeg hadde fått sukk for meg. Jeg ble sluppet av på sykehuset mens han leverte Hedda i barnehagen. I morges rundt kl 7 var tilstanden blitt verre og han strevde masse med å puste. Ikke fikk de kontakt heller. Jeg fryktet hva som ville møte meg da jeg stod i heisen på vei opp på avdelingen. Heldigvis gløttet han på meg da jeg kom, sa hei og “forsvant” igjen. Jeg satt meg ned og holdt han i hånden. En urolig kropp, med slanger og maskiner rundt seg, lyder og mas. Hva skjer nå? Er du sliten og lei? Ja, det er jeg, sa han. Og så forsvant han igjen. I flere timer har vi vært rundt han, holdt på og klemt, og bare vært tilstede. Litt kaffe innimellom og tanker om at julen er ekstra tung i år har det vært. Nå er jeg hjemme en tur for å være med Hedda og kanskje spise litt middag. Silje er på sykehuset og hviler i en stol ved pappaen sin side, mens mamma er hjemme en tur før hun reiser opp igjen.

Blodpropp i venstre lunge er et faktum og behandling blir gitt. Men samtidig har vi snakket med legen i dag og fått beskjed om at hvis han skulle bli svakere nå, vil behandlingen avsluttes. Han er for svak til å klare dette. I mellomtiden fortsetter vi å håpe ♥

4 kommentarer:

Anne Kjersti sa...

Jeg fortsetter å sende alle mine varme tanker. Dette er utrolig trist... Men ikke gi opp! Kampen er ikke tapt! Massevis av klemmer.

May-lill sa...

Ja det er en vond tid vi går igjenom nå. Det er ikke slik vi skulle hatt det i juletiden. Men slik rår vi desverre ikke over. Mangen store klemmer. Vi snakkes i morgen

Janicke sa...

Tusen takk Anne Kjersti, klemmer hjelper masse!

Vi snakkes i morgen May-lill, jeg ser frem til det.

BYTIPPENE sa...

Å ord blir så lite i denne stund men eg sender deg masse gode og varme tanker til deg vennen min...