Hverdag!

Når en morragretten unge slår seg vrang og rekker tunge,og nekter og ta klær og støvler på.
Når melkeglassa veltes og gjetostmaten eltes mellom fingre som er klønete og små...
Så husk at denne dag må du ta vare på. Den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet. Da er det for sent og vite-det er du som gjør din dag og tinning grå.
Når skrikinga og skrålet blir litt mer enn du kan tåle,og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve midt i hverdagen og strevet, og tålmodigheten din har satt sin strek.
Så husk at denne dag må du ta vare på. Den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet. Da er det for sent og vite-det er du som gjør din dag og tinning grå.
Du er kysten som de en gang seiler fra. Si meg - hvem er stor, og hvem er liten da?
Når fremtidshavet ligger som et speil, så blås din medvind inn i deres seil.
Når lørda`n blir til sønda`n, og du ber en stille bønn da om at unga ikke våkner klokka fem.
Men vår herre kan`ke love at du skal kunne sove når to små kommer inn med morraklem.
Så husk at denne dag må du ta vare på. Den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet. Da er det for sent og vite-det er du som gjør din dag og tinning grå.- Louis Jacoby
__________________