Trass! Et tegn på utvikling?

I et forsøk på å finne noen gode tips og råd i en litt frustrerende hver dag googlet jeg enkelt og greit "trassalder". Søkeresultatene stod i kø og omtrent hoppet ut på bordet til meg.

Trass forbindes ofte med noe negativt. Men trassen er egeneltig et tegn på at barne er i en rivende utvikling og at det er inne i en sensitiv fase. Samtidig kan det virke eksplosivt og dramatisk på et ytre plan.

Eksplosiv og dramatisk ja, gjett om! Hun kan hyle av full hals, og vel så det. Hun fekter med armer og bein og ser ikke problemer med å legge seg ned å skrike akkurat der det måtte passe henne. Om det er på butikken, på et et fortau eller hjemme i stuen spiller ingen rolle. Det trenger ikke alltid å vare så lenge, men hvor lang tidet tar kommer faktisk veldig an på meg. Om jeg blir sinna og frustrert, hever stemmen og bruker lyder som "ååååhh" før jeg sier "reis deg opp og kom nå!" med litt irritert stemme, så varer det garantert lenger enn hvis jeg klarer å beholde roen og snakke med VENNLIG og BESTEMT stemme. De to ordene gikk igjen i tips og råd fra første gang jeg søkte, og det har virket!

Kjernen i det å være trassig er å ”holde hardt fast på noe” ved å avvise bestemt forsøk på å få oss til å endre oppførsel eller mening. For at vi skal kunne snakke om en kraftig trass til forskjell fra somling, masing eller trøtte barn på mandag morgen, forventer vi at trassigheten uttrykkes med en skikkelig stahet, intensitet og styrke. Styrke betyr her nødvendigvis ikke lydstyrke, men at selve stridigheten og evnen til å holde ut er solid og burde vært premiert!

Ja, det var det jeg mente i sted, det kan vare leeeeenge, tro meg!


Hvorfor er barn trassige?

Begrepet rass er negativt ladet og gir assosiasjoner til stridige og vanskelige barn, men hvis vi tenker oss om, har trass noen klare fordeler.

Fordelene kan være vanskelig å se når det står på. De skjuler seg godt...

Stridighet kan noen ganger hjelpe oss som individer til å bli tydelige på å ta vare på våre egne interesser, og bidra til at andre vet hvor de har oss. Det motsatte er å legge seg helt åpen for andres påvirkning og bli en grå mus, som lett kan føre til at vi ikke blir respektert eller regnet med av andre. Noe av poenget med barndommen er at barn skal erfare sin egenverdi i møte med de andre. De skal lære å sette grenser overfor andre, samtidig som de må gi slipp på noen av sine ønsker for å tilpasse seg andre.

Og jeg vil selvfølgelig ikke ha en grå mus som ikke skal få respekt i livet. Bare tanken gjør meg trist. Så ja, jeg forstår jo at trass og er viktig for utviklingen hennes. Må bare huske å minne meg selv på det oftere kanskje...

Det er store individuelle forskjeller på hvor stridige eller trassige barn er. Dette har med arvelighet og temperament å gjøre.

Så at både mammaen og pappaen har sine veldige klare meninger kan ha smittet over på avkommet? Hm...pussig!

Barn har rett til å teste ut hvor langt til de kan gå i forhold til hvor foreldrenes grenser ligger. Barn trenger denne utforskingen (som av og til er ubehagelig for oss voksne) for å utvikle gode indre normer for hva om rett og galt i omgang med andre mennesker.

Ubehagelig var vel et snilt ord.

Den mest effektive måten å forebygge trass på er å fokusere på klare avtaler, respekt, ros, veiledning, tydelige beskjeder og oppmerksomhet på noe positivt du vil at barnet skal gjøre.

Viktig viktig!!!