En følelsesladet fredagskveld ♥

Her i huset har vi, som kjent for de fleste, en pappa som jobber borte i ukedagene og er hjemme annenhver helg og ellers når muligheten er der. Dette har gått ganske fint for Hedda tidligere, hun sier ifra når hun vil snakke med pappa eller sende et bilde på telefonen og sånt. Men nå merker vi at hun blir eldre og tenker mer over hvor masse pappa egentlig er borte.
I kveld lå jeg på sofaen med henne godt plantet oppå meg, i kjent "strandet hval"-stil og så på barnetv. Vi koste oss og slappet av når det bare som lyn fra klar himmel, ble kjempe trist for Hedda. Hun begynte å gråte og savnet pappaen sin ♥
Mamma, jeg vil være med pappa, jeg vil at han skal komme hjem nå!, sa hun innimellom hikstene. Men vi hadde tidligere i dag snakket om at han ikke kom hjem i dag fordi han måtte reise til Stavanger, så det vet du jo, prøvde jeg meg. Men hun var utrøstelig. Hun ville ha pappaen NÅ! Hun ville ikke vente! Så jeg foreslo at vi kunne ringe, men da sa hun at jeg måtte snakke, for hun orket ikke. Vi ringte og Hedda fikk høre stemmen til pappa og han trøstet så godt han kunne gjennom telefonen. Mor satt og hørte på med klump i halsen....Hedda snakket etterhvert med pappa og vi ble alle tre enige om at å savne er greit, for mamma kan trøste og det viktigste av alt: pappa kommer jo hjem igjen ♥

 Etter vi avsluttet på telefonen, var hun litt tilbake på det utrøstelige nivået, men vi kom oss til slutt opp i sengen og under dynen. Der tørket jeg tårer og holdt rundt verdens søteste Hedda, som gråt seg gjennom "Når en liten mus skal ut å gå" og "Nå skinner sola i vinduskarmen". Etter de to sangene snakket jeg litt om hva vi skal i morgen og da klarte jeg heldigvis å avlede henne. I morgen skal vi nemlig på dukketeater på Alveslottet og vi gleder oss! Masse!