Jeg er en person som bruker mye tid på å lese andres blogger på nettet. Både kjente og ukjente. Og innimellom er det tema som rører ved meg mer enn andre. Nå for tiden er jeg litt sårbar på dette som gjelder vennskap. Ikke noen spesiell grunn til det, men merker at når jeg leser om det, så blir jeg engasjert og tankene og følelsene settes i sving.
Hvorfor er det sånn at det ikke er like viktig for alle å inkludere venner som før? Plutselig tar ting er brå slutt og det gjør vondt. Sikkert mer for noen enn for andre.
Noen er ikke veldig utadvent når det gjelder nye sosiale tilstelninger og dermed blir det kanskje lettere å trekke seg unna enn å bli med. Selvsagt mener jeg ikke da at andre skal komme og bruke slepetau for å få med denne personen, men kanskje den rett og slett ikke våger? Lysten kan jo være stor, men det blir for skremmende.
Å føle tilhørighet til andre mennesker mener jeg vi er avhengig av. Og jeg mener og at noen vennskap varer “evig”, mens andre ikke gjør det. Det er noe som vi må godta, selvom vi kanskje ikke vil. Og innad i et vennskap må det være rom for å være seg selv. Det kan og være vanskelig for mange. Men det viktigste er at man blir sett og godtatt for den man faktisk er! Vi er så forskjellige, har ulike synspunkt, væremåte, holdninger og verdier. Men vi er mennesker, laget av det samme, alle sammen. Vi burde av og til kanskje sette oss sjøl litt tilbake og se på de som er rundt oss. Noen krever definitivt mer oppmerksomhet enn andre. Vi har ulike måter og metoder å hevde oss selv på, måter for å komme frem. Og da er det spesielt viktig at på veien frem, må vi ikke trakke på noen andre for å få de ut av rekken for at du skal komme først. Du er ikke bedre enn noen andre. Du er like god og burde kanskje heller slått følge med den du satte fot på…. Jeg synes vi mennesker og kanskje spesielt damer, kan være fryktelig stygg mot hverandre. Jeg tror ofte at dette handler om sjalusi og misunnelse. Dessverre! I stedenfor å da bli ufin, burde man heller klare å overøse personen med komplimenter og ros. Tenk så flott det hadde vært!
Å bli forbigått, ekskludert og oversett er det ikke noen som ønsker å oppleve. Gi og ta, ofre deg selv litt. Ta imot med åpne armer og gi av din godhet til andre!
Litt tanker en lørdag… Ha en fin dag alle sammen ♥
